Hvor ble det av empatien?

 

Einar Helgaas og Peter Risholm har startet et opprop på Facebook: "Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning". Dette innlegget oppfordrer barnehager og skoler til å la være å informere barn om at folk har ulik legning eller føler at de er født i feil kropp. Tror de at om barna får informasjon om dette mangfoldet så vil de selv ønske å skifte kjønn, som om det er noe som smitter? Tenker de at om deres egne barn føler at de er født i feil kropp, så skal de presses inn i en A4-ramme og leve ulykkelige resten av livene sine? Er det ikke rom for at folk er ulike? Hvor ble det av raushet og inkludering, takhøyde og rom for alle?  Ønsker vi virkelig at samfunnet skal være ekskluderende og dømmende?

Mitt hjerte brenner for inkludering. Min datter skal vite at vi har rom for alle, og at alle mennesker er like mye verdt, uansett legning, kjønn eller andre forskjeller. At noen aktivt går inn for å holde tilbake informasjon om at enkelte mennesker finnes, eller si at de ikke er gode nok, finner jeg forkastelig. Hvor er nestekjærligheten oppi dette? Vi er da vel alle mennesker som lever sammen på denne kloden. Tenker noen virkelig at de er så mye bedre enn andre at de kan tillate seg å trø på dem? Jeg trodde vi var kommet lenger i 2022. Vi er alle ulike og unike!

Jeg stemmer JA til god informasjon til barna våre!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rotekopp

Bilde
  Til kontrollfreak å være har jeg lite orden i skuffer og skap hjemme. Ikke er jeg så nøye på om det ligger litt rot i stua heller. Det bor tross alt mennesker her, og det har jeg ikke behov for å kamuflere. Eller kanskje det bare er en unnskyldning for at jeg roter mer enn folk flest...? For noen år siden fikk jeg besøk av en arbeidskollega, som nå er venninne. Hun hadde ikke vært her så mange ganger før hun gav meg et skilt med teksten: "Her er det rent nok til å beholde helsen, og rot nok til å beholde trivselen". Nokså treffende! Litt rot er liksom greit, for en stund. Men så kommer det over meg i ny og ne at NÅ må det bort. Et av disse innfallene fikk jeg i går, og jeg og pus hadde en runde der vi ryddet i skuffer og skap. Hun var naturligvis veldig hjelpsom med å dobbeltsjekke alt jeg hadde kastet, dra enkelte ting (det som luktet best) ut på gulvet og gjemme seg bak skuffene. Etter noen bestikkelser med våtfor og diverse snacks, kom vi omsider i mål, og skal derfor sl...
Les mer

Sokkemonsteret

Bilde
  Det har i grunnen vært sånn så lenge jeg kan huske. I hvert fall etter jeg flyttet hjemmefra for over 20 år siden. I noen av mine hjem har jeg hatt sølvkre, i noen av dem var det edderkopp-invasjon, men i ALLE har jeg hatt et sokkemonster. Og jeg er ganske sikker på at det bor i vaskemaskinen. Vaskemaskinen er byttet ut flere ganger, jeg har brukt ulike typer vaskemiddel i håp om å ta knekken på det, men uten hell. Det forsvinner ikke, og det slutter aldri å spise sokker. Det som er litt rart, er at det alltid spiser en sokk fra hvert par, ikke hele par. Han må liksom smake på litt av alt. Jeg har søkt etter ulike metoder for å bli kvitt svinet, men det er visst lite å finne på nettet. For å ta sølvkre kan man sette opp feller, for andre kryp kan man spraye, men jeg er veldig usikker på om noen av disse metodene vil funke på monsteret. Når det kan spise sokker, må det nødvendigvis være nokså stort. Rart jeg aldri har sett det, i grunnen...
Les mer