Meditasjonsfluer

 

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er veldig flink til å meditere og gjøre avslapningsøvelser i hverdagen, men innimellom får jeg det over meg. Å meditere (eller lignende) gir (tro det eller ei) påfyll av energi, og det føles i grunnen ganske godt. Før jeg mediterer, må jeg eliminere noen potensielle lydkilder, og sjekker da at ingen alarmer har planer om å gå av i det tidsrommet jeg har tenkt å meditere, at alle vinduer er igjen og at det ikke er noen fluer inne. Sistnevnte må dessverre bote med livet dersom de ikke flyr ut selv på oppfordring fra meg.

Når alt er klart, setter jeg meg ned i en behagelig stilling og trekker pusten dypt. Det føles godt allerede! Bortsett fra at buksa stikker litt på låret… Den må av. Jeg legger den inn på rommet, og rigger meg til i sofaen igjen. Dyp pust. Herlig! Jeg forsøker å se for meg at jeg er på tur i en stille skog. «Skrap, skrap». Ah.. Skilpaddene mine forsøker å grave seg ned i barken.. Jeg klarer å overse det. Senker skuldrene, puster dypt og føler meg avslappet. Skrapelyden virker fjernere. Jeg klarer det. Turen går innover en lys og vakker skog, med flotte blomster langs stien. Jeg kjenner underlaget under føttene mine, sola som varmer  på huden…. «BZZZZZZ». Der. Det er denne jeg prater om. Meditasjonsflua som bare dukker opp fra det blå, når jeg omsider har klart å slappe av og komme litt inn i det. «BZZZZZ». Jeg forsøker å overse den, går dypere inn i skogen, mot en magisk vannkilde. «BZZZ» i øret! Jeg kaster hodet til siden, øynene flyr opp og jeg sprinter til kjøkkenet for å finne fluesmekka. Stillhet. Heeelt stille. Mine forsøk på å jage den frem med å gå og vifte alle veier med smekka, bringer ikke noe hell. Hadde det virkelig vært en flue der? Var det hele bare innbildning? Litt slukøret finner jeg sittegropa mi i sofaen igjen, og rigger meg til. Fluesmekka ligger ved siden av meg, bare sånn for sikkerhets skyld. Pust, skuldre, skog - alt det der, og på vei mot denne vannkilden. «BZZZ, BZZZZZZZ». Jeg griper etter fluesmekka, og kikker rundt meg med et truende blikk. Ingenting. Bare stillhet. Dette er forskjellen på vanlige fluer og meditasjonsfluer. Meditasjonsfluene har et formål, og når de ikke har anledning til å forstyrre en mediterende, så er de helt stille. Heeeeelt stille, og antageligvis usynlige. Jeg må bare innse at dette er en utfordring til meg, og jeg må klare å slappe av og meditere til tross for denne pliktoppfyllende meditasjonsflua. Målet er å ta meg en liten svømmetur i vannkilden mens jeg hører på fuglekvitringen. «BZZZZ». Dyp pust, jeg lar meg ikke forstyrre. «BZZZZZZ». Skuldrene er lave. Okey, NÅ er de lave. Fuglene kvitrer i skogen. Fantastisk! «BZZZZZZ». Jeg må nå målet mitt! Jeg løper ned mot vannet i vill galopp, mens jeg vifter febrilsk med armene etter irriterende fluer og andre potensielle forstyrrelser, kaster av meg klærne og kommer meg uti vannet med et stort plask. YES! Jeg klarte det!